Er gården innen rekkevidde? Budgivningen har startet

Vi har vært frem og tilbake i flere måneder med å finne en hestegård evt en potensiell hestegård. Daglig research på meglerhusenes hjemmesider samt annonse i den lokale avisen. Responsen har vært kjempegod, men fortsatt inget hus.

Det er ett dilemma å være huskjøpere og generelt positive mennesker, hvorfor? En ser potensiale i alt og alle. Skrekk og gru sier andre, heldigvis har vi også kritisk sans, og en god natts søvn bruker hjelpe på, og dermed ingen gård. Saken er at huset enten er kjempefint, men er lite hestevennlig ellers så er området hestevennlig, men for mye renovering på huset og stallet (fjøsen) eller det ligger på en plass som vi ikke vil bo.  Det er jo dette med å ikke kunne få i pose og sekk, men noen kriterier skal være på plass likevel.

-          Liten hestegård el potensiale til å bli som inkluderer noe beitemark.

-          Ikke ett klassisk renoveringsobjekt (noe renovering blir det alltid)

-          Beliggenhet

1.       helst nærme til havet el sjø, skog og by

2.       nærme til familie og venner

3.       bra miljø for barn og gode idrettsmuligheter  

-          Pris , hva får vi for pengene og den klassiske ”what if” analysen

-          Helst vil man få den gode følelsen ved visningen. Følelsen om at akkurat denne plassen er helt rett for oss.

Realistisk?

Vi var på denne helt perfekte plassen i vår (etter en telefon fra en gammel koselig dame som nå var urolig for mannens helse og at de nå begynner å bli gammel for å vedlikeholde gården) og fikk komme på en helt privat visning. Det er en klassisk svensk herregård. Helt fantastisk med sine to hus, låve, snikkarbo, jord(vin)kjeller og usedvanlig vellstelt. Det ligger med utsikt mot havet og nærhet til skogen ca 1km fra en liten by som har alt man trenger, og er heller ikke langt til Örnsköldsvik sentrum. Helt perfekt!

Etter mye om og men havnet gården nå ute gjennom megler med altfor høy pris med tanke på marked og den renoveringen som må gjøres på gården. 

Budgivningen har startet og jeg har hjertet i halsen. Det bare dunker av nervøs spenning. Tror umulig denne typen spenning er bra kroppen, men er utrolig artig på samme tid. Vi er liksom så nære men likevel langt fra, om dere forstår hva jeg mener!? Reglene i Sverige er også litt mer vennlig ovenfor selger og hvem som helst kan hoppe inn i budgivningen intil en kontrakt er signert. 

Tenk, vi kanskje er gårdseiere når kommende helg er over, helt uforståelig og nesten litt tåredryppende å tenke på. Nå er det bare å krysse fingre for at det går veien!