Jeg har det egentlig
ikke travelt, og vet allerede at det skal være en Lyngshest (også) på sikt, og
siden det begynner bli noen år siden jeg holdt på, er kanskje litt trening og
stallhjelp på travbanen den beste start. Vinn vinn liksom. Likevel er jeg utrolig
svak for disse varmblodshestene, og når man omgås og jobber med hestefolk, er
det jo lett å get carried away, eller hur?
Ja, iaf har jeg testet
en hest denne uken, går under navnet Kalle, 6 år varmblodsvallak og topptrent
dvs, kjørte løp forrige uke. Bra kondis, fart og ett litt vel ivrig humør kan
en vel si.
Hadde min andre
treningstur med Kalle i går, startet litt
rolig for å sjekke dagsformen. Den er kjempebra. Har ikke annet på enn vanlig trinsebitt.
Øker på og han kommer etterhvert opp i usedvanlig høy fart ifg hans eier, så
gøy! Det var egentlig det siste pust av kontroll jeg hadde, før hesten legger i
vei, bare øker, øker og øker, mot ett kryss og bråvender. Og der. Der ligger jeg
igjen og ruller på bakken. Tilbake til hesten og opp på nytt.
Merker at jeg kanskje
ikke er så ”tøff” lengre eller som jeg kanskje var før jeg fikk Philip, noe har
iaf endret seg, for tidligere ville dette vært en liten trøkk. Syns denne var
ganske stor, for ikke å snakke om en blå venstreside. Mange mener nok (spesielt
en som alltid urolig mamma) også at dette er grunn til å legge hesten på hylla,
men klarer liksom ikke det heller. Tror hesten kan ha rett bra potensiale, bare
med riktig trening og ett lite miljøskifte. Han er god som gull, bare veldig
ivrig, noe som ikke er merkelig siden konkurranse og intervalltrening er det
eneste han kjenner til. Må nesten ta en liten runde i tankeboksen over helgen.
Ill keep you posted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar