For en lykke det er...

Å våkne opp på sin helt egen gård! Overveldende og uvirkelig på en helt fantastisk måte, fatter dere? Litt klisjeskryt blir det selvfølgelig, men for akkurat en uke siden gikk alle mine drømmer i oppfyllelse. Jeg føler meg som verdens heldigste jente, har skutt gullfuglen eller mulig hele hans flokk, for dette er bare helt ufattelig!

Utsikt fra spisestua

Så, vi flyttet inn forrige fredag og det selvfølgelig bare "flyttekaos" her. Huset er så stort, og dermed ett riktig puslespill for en sann strukturalist, hvor skal alt være? Vil ikke som her en morgen springe intervall hver gang jeg skal hente sokker. Likevel, om sant skal sies,  har vi på kort tid kommet ganske bra i orden, og føler ikke samme jag etter å bli ferdig som tidligere. Tror vi skal "bo" litt for de store endringene gjøres. Vi har før jul planlagt å sette i gang med noe renovering av bad samt tatt hjelp til maling av ganger, trapper og kjøkken og stort mer enn det blir det ikke, iaf dette året.

Gårdsmessig skal vi bare gjøre klart for noen få høner og lære oss med traktoren. (det er lov å le litt) Stall og bryllup kommer til på vårsiden.

Kommer til å bli så spennende fremover!

Hvem sa at man ikke kan kjøpe seg lykkelig?

Thank you Nemi

First night out!!!!

Så... Nå har jeg vært "ute" for første gang på... La meg tenke litt, 15 måneder! Chock! 

Den årlige store begivenheten "Ladies Night" hadde premiere på fredag, og her gjelder det å delta som ny i by'n. En stor festlig musikkbegivenhet for bare kvinner, ung som gammel. 

Selskapet denne kvelden var helt fantastisk og vi hadde en flott aften fra start til slutt, selv om arrangementet i seg ikke helt stod til forventningene. Hva skal jeg si? Det var hovedsakelig en morsom observasjon av damer som for hver time i kveldens hete gjorde festen til en mildt sagt latterrik opplevelse. 

Dansefoten fikk absolutt rykninger og nostalgien var svevende når mange av 90'tallets svenske hitter spilte opp, men å se (dessverre ikke overraskende) flotte godt voksne damer utvikles til siklende, snublende og småekle vesen som klår etter ethvert ungt "manneben" er som alltid like hårreisende. Jeg klarer bare ikke forstå, why? 

Hvorfor jeg alltid klarer å more meg (uforskammet peke på) på bekostning av disse personer, som faller benløse omkring gjerne oppå hverandre og andre, er ett annet spørsmål. Det er rett og slett ganske underholdende, faktisk! 

Etter Ladies Night gikk vi "ut"  og det må jeg faktisk si var herlig, bare det å danse igjen, finne rytmen (sin egen i alle fall) og bare være - her strømmet det spesielt på med gode minner fra tiden med jentene i Oslo, sukk! En annen høydare var den "lange køen for å komme inn" som ingen her oppe var spesielt fornøyd med... Har man vært ute i Oslo, let me tell you, this was like A dream! 10 min, så er du inne!!! 

Det var helt supert å komme ut litt igjen, men folkens, ikke noe jeg har savnet og kommer til å gjøre veldig ofte - den tiden føles litt forbi. Jeg savnet Philip og kunne ikke annet enn å tenke på hvordan det gikk på hans første overnatting hos farmor (som gikk over all forventning), syntes alle enten var for unge eller for gamle og berusede, og setter vel i det store og det hele mer pris på en rolig hjemmekveld med middag, god vin og hyggelig selskap! 

 = med andre ord förfesten er mer enn nok for meg! 

Hallo life, this is my new way and guess what... I LOVE it! 

Nye treningsklær = Treningslykke

Sitter her å nyter min store ”favvo” kesam (kvarg) med vanilje. Har endelig funnet den svenske noe bedre varianten av kesam, og kan konstatere hvor helt utrolig flinke nordmenn er på meieriprodukter. Til poenget mine brand new trenings tights  - check these out:

 

Drop of Mindfulness Bow Tights

 

 

Nice hva? Er så utrolig fornøyd med disse.  Er det ikke helt fantastisk hvor mye mer treningsglede man får av å ha riktige treningsklær? Det gjør det iaf for meg,  treningslykke og jeg legger gjerne til litt ekstra for å få treningsklær med perfect match.

Status fra ett høstlig Örnsköldsvik

Høst i Örnsköldsvik 

Tenkte gi dere en update på hvordan det går med oss her oppe, men må vel først beklage til mine ”faste” lesere (dere er ikke mange, men noen og veldig viktige) for tiden mellom hvert innlegg.  Kan allerede si at jeg i mellom slagene tviler på egen visjon om at alt handler om prioriteringer med tanke på bloggens målsetning,  og akkurat nå kan jeg ikke forstå hvordan det overhodet skal bli å begynne å jobbe igjen. Småbarnslivet krever virkelig sin planlegging og dagene bare luller på liksom... tikk takk og plutselig hadde tre uker gått.

Ikke alltid rosa

To the point, hvordan det går med oss nå nesten fire måneder etter flytt? Tenk det fire måneder! Dere tror vel ikke at jeg skal si annet enn at det går bra? Helt rett. Det går bra, men er ganske spesielt å flytte til en plass og kultur som tilsynelatende er så lik norsk kultur. Uten at jeg nå kan identifisere nøyaktige forskjeller mellom kulturene, finnes de så absolutt og derfor tar det tid å ”smelte” inn denne svennekulturen.  Jeg har møtt veldig mange trivelige mennesker som inviterer både hit og dit; Trening, foreninger, mammagrupper, vin, tur etc og i 9 av 10 tilfeller er dette mennesker som, dere vet, er bra. My kind of people.  Jeg vet jo at ting tar tid. Spesielt dette, men savner likevel  og vil så gjerne ha denne ektheten som man har med venner og familie der hjemme. Og har kanskje fra tid til annen tatt meg selv i å være litt negativ og savne spesielt mamma og jentene i Oslo enormt mye, og da selvfølgelig, er ingen bra nok. Har vel egentlig aldri kjent det på den måten før.  Forstår at jeg må gi det tid og ser virkelig hvor heldig jeg er med alt som livet har og fortsetter å gi meg, men poenget er at jeg ikke bare vil tegne ett lyserødt bilde av flytten og den reisen vi har gjort. For det er det ikke.

Når det ”negative” nå endelig er ute vil jeg også si meg ferdig med det, for livet her oppe er ellers helt fantastisk. Det går kjempebra med Christer i nytt jobb, Philip vokser, trives og har blitt litt av en svømmer faktisk. Han har liksom virkelig funnet noe han liker å gjøre. (babysvømming anbefales) Jeg har det også veldig bra,  og møter daglig nye fine mennesker. Har begynt å trene litt TRX på siden av Pilates og syns virkelig det er bra trening. Ser jo også nå hvor svak jeg egentlig er og hvor viktig det er å trene rett og med egen kroppsvekt. Jeg gleder meg også  som ett barn til å flytte til det nye huset med alt som det innebærer.

Å flytte til hus og på gård

Jeg tror saker og ting kommer at falle mer på plass nå som vi skal flytte til gården. Det blir liksom mer stabilt og noe helt eget. Vi flytter dit 1 desember.  Det kommer å bli så bra. Har bestilt 4 høner og 1 hane.  Christer er vel ikke helt happy for denne hanen. Er redd det skal bli en masse kyllinger, men jeg kan jo ikke ha høner og ingen hane. Eller hva tror dere? Får vel bare plukke unna!  Og guess what? HEST! Lara heter hesten og er under trening nå. Går alt etter planen kommer hun til sverige i januar. En Lyngshest. Tenk det, min helt egen hest. Åh, H... I love my life.

Lyngshesten Lara

Tiden fremover

Foruten planlegging til bryllup og flytt sammen med mine to hjerter de neste månedene er det masse positivt som skjer. Blant annet  har to av mine nærmeste og beste venner  Sara og Janne takket ja til å være forlovere i bryllupet. Videre skal jeg i November reise til Stockholm og ha en hel helg sammen med noen av verdens herligste jenter: Janne, Heidi, Ida og Stina og i desember kommer Sara hjem til Örnsköldsvik.  Glem ALT klaget ovenfor, bare tull, for livet er rett og slett –

HELT FANTASTISK!    

Vært en tur hjemme i Nord-Norge!

Litt dårlig samvittighet siden bloggen ikke har blitt oppdatert på en stund, men har vært på reise til Nord-Norge, Lyngen og slitt med dårlig dekning. Vi har kjørt tilsammen 220 mil og Philip har vært en skikkelig helt på reisen. Glad, tålmodig og veldig lykkelig for nå å være hjemme igjen. Det kan virke som om han trives bedre i bilstolen nå og setter mer pris på reisen enn tidligere, og det er positivt.

Var helt fantastisk å komme hjem til Lyngen. Dere vet den følelsen, følelsen man får av å komme hjem og sanser alt som er så kjært og kjent. For meg startet det allerede når jeg så fjellene langt framfor oss i Finland. Alle gode minner fra en varm og fantastisk barndom hos mor og far bare strømmet på. Ganske spesielt det å ha en plass hvor en kan fortelle historier om enhver sten, krik og krok. Min helt egen historie om livet, plassen og familien. Er det ikke akkurat det vi ønsker å skape for våre barn? Et hjem hvor vi sammen skaper historien og hvor de senere kan komme hjem å få den samme følelsen. Det gjorde iaf meg til ett lykkelig barn. Jeg håper og tror vi klarer det samme for våre.

Vi har hatt en helt fantastisk uke sammen med familie og gode venner. Philip har fått besøke mormor (for en lykke),  alle tanter, kusiner og vært med på utflukter i naturen. Vi har fått servert de nydeligste retter, desserter og kaker hver dag og det smaker akkurat som jeg kan huske fra barndommen. Det er helt utrolig hva disse ”tantene” kan. De er nesten som en egen rase med alle sine egenskaper og ferdigheter, og selv om de deler med seg av gamle yrkesferdigheter er det minimalt som kan overføres til en 80 generasjon som meg selv. Mulig det kommer med alderen?  

Strikket vinterdress fra tante Ann

Håndsydd jakke fra tante Åse



Mariusdress fra mormor

 

 

 

Noe helt annet er ”gårdsbruk” tips og det har jeg virkelig benyttet muligheten til å forhøre meg om, og har fått blant annet med  med settepotet Gulløye eller som vi sier hjemme ”goillaue” med tips hjem til sverige og skal forsøke meg på potetsetting i eget land til våren. Smaker ganske godt på tungen å si det! Blir mer om disse odlingsprosjektene mine til våren.

En annen fin opplevelse var utflukten til Nordreisa hvor vi besøkte Lyngshestlandet/Stall Reisa for å se og prøveri Lyngshester. Kommer mer om dette senere.  

Som dere forstår har vi hatt en fin tur hjem til vakre nord og det er alltid med tungt hjerte jeg forlater Lyngen, men er evig takknemlig for historien og alle gode minner  som har blitt skapt akkurat dette stedet. Stedet jeg kaller hjem.

I fäders spår... Vasaloppet 2014!

Fikk stå over årets løp (ikke så merkelig siden jeg var gravid i 7 mnd) og derfor føles det ekstra herlig å endelig fått bekreftet Vasaloppet 2014. Det skal sies at vi kjører Öppet spår og ikke ”riktige” vasan denne gangen, samme distanse, 9 mil men forskjellen ligger i starten.  På Vasaloppet er den felles, mens den er flytende i Öppet spår.

Hvorfor?

1)  Siden jeg fikk så utrolig dårlige resultater på BIA målningen er vel dette akkurat det jeg trenger, den perfekte måten å redusere fett og bygge muskler? Neida, det er ikke the reason behind. Har vel alltid elsket å gå på ski, trene og konkurrere. En ivrig mosjonist av den sunne typen som stadig søker nye utfordringer. (undrer om det var en dokumentar på TV 3 om slike mennesker her om dagen) Noen mener Vasaloppet er galskap, jeg sier, det er galskap å ikke prøve om du liker langrenn, trener og ellers er med god helse. Jo, visst, en nype crazyness må til for å trives ute i kulden i +/- 6 timer. Likevel,  den følelsen en har etter gjennomført løp er helt ubeskrivelig og her. Iaf jeg. Konkurrerer du mot deg selv og klokka.   

2)  Det er helt supert å ha dette til felles med Christer, og gir oss en fantastisk mulighet til å gjøre og satse mot noe sammen. Spesielt nå etter at vi har blitt foreldre. Vi kan til og med ha lille med ut på treningstur når snøen har lagt seg.

3)  Målrettet trening.  Det gjelder å balansere treningen for å få best mulig utbytte i løpet og for at kroppen skal trives etterpå.

4)  Sier ikke neitakk til en supersnygg kropp til neste års bryllup. Skal forsøke å unngå ” my famus bluenail” som en av snuppeluppene har varslet bekymring for.

Mål?

Har ikke satt meg noe mål enda, men tenker det bør bli bedre tid enn i 2012. Så kanskje, 7 timer, og skal iaf ikke over 8 timer. Målet i seg på dette løpet er å kvalifisere til en okay startplass i ”riktige” Vasaloppet 2015.

Well, Well,

Nu kör vi, skal bli kanonkul!  

Er ammetåka en unnskyldning for ikke å stemme?

Det er som om vi lever i en boble om dagen.  Så mye som skjer i livene våre, fine saker og det kan en ikke klage på.  Kom likevel på at, shit, det er jo stortingsvalg på mandag og jeg en alltid prinsippfast velger som mener det ikke finnes en eneste grunn i verden til å ikke avgi stemme. Får ikke stemme. Det er vår plikt som borgere.  Ja, dere vet og slik er det bare.
 

Har liksom vært i denne bobla en stund nå, men tenkte denne uken at det på  høy tid å sjekke opp dette med valget. Hva skjer? Valget er nå på mandag, what!? Og fristen for å stemme fra utland var for en uke siden. Hvorfor har ingen sagt noe til meg? Alle 50 brev som jeg har fått i posten fra Storting og Sameting er da ikke tilstrekkelig for å vite dette. Jeg har nå hatt tidenes research på valg.no for å rette opp i dette, men sitter her med ”svansen mellan benen” og får understreket min egen borgelige udugelighet.

Du er selv ansvarlig for å stemme så tidlig at stemmen kommer frem til riktig kommune innen valgdagen mandag 9. september kl. 21. Husk derfor å stemme så tidlig at stemmen kommer frem i tide med normal postgang.(valg.no)

Dette må være ammetåka. Denne herlige, men noe skyggelagte tilværelsen hvor en bare ”luller på” liksom.  Kan jeg virkelig driste meg til å skylde på ammetåka og komme unna med det?

Jeg sier ja i min egen lille rasjonelle egeninteresse, men forstår at for de neste fire år er jeg utestengt fra alle politiske debatter og eventuelle klagemål og godbiter der måtte oppstå i det politiske norske riket.

Jeg tar en Abraham Lincoln og sier;  

"Better to remain silent and be thought a fool, than to speak out and remove all doubt!"

Folkens, bruk stemmeretten kommende mandag, og ha ett riktig godt valg!  

BIA-Mätning (måling av kroppens sammensettning)

En liten update fra treningsfronten. Ikke at bloggen skal handle om det, men this is worth writing about. Egentlig ganske fornøyd med fremdriften etter kvartsmarathon som vi løp i august (kom btw på 3:e plass som lag)  med ett stabilt treningsprogram mot Vasaloppet 2014. Vil ikke ligge på latsiden. Spiser og trener bra, og er kjempefornøyd med at jeg nesten er hundre prosent tilbake etter graviditeten. Er viktig å spise riktig og mye (spesielt når man trener) så lenge en ammer.

Likevel ville jeg og Maria som jeg trener sammen med sjekke vår fysiske form i.e kondisjon etc som idrettsfolk gjør, og spurte etter dette på treningen. Ingen problem, og vi fikk fikset tid til dette.

Møtte opp i fullt treningsutsyr og ville ikke trene for mye i forkant siden det sikkert kom til å bli tungt å ro eller løpe for å sjekke kondis og hvem vet hva annet vi skulle gjøre.  Klokken 11 startet det og vi fikk komme inn på ett kontor. Veiing, høyde og deretter fikk vi ligge på en benk med elektroder som måler kroppens sammensetning etc. Okay det, men hva skjer med den fysiske testen? Neida, deretter  klokken 11:15 får vi ett ark som inneholder resultater fra målingen og asjettmodellen (hvor mye man skal ha av kalorier, protein og fett per dag).

Resultatet er at vi begge sånn ca har for mye fett på kroppen og altfor lite muskler. Videre er det bare en ting å gjøre ifg PT, og det er å spise mindre (dette listet opp) og trene mer.  Både jeg og Maria som ikke er av de største mennesker og som trener 4 ganger i uken ble mildt sagt målløse. Asjettmodellen!Hva?  Okay at det helt sikkert er noen kg å ta av og ja, er jo en grunn til at man trener, men her ville vi vite hvor vi ligger kondisjon- og muskelmessig slik at det kan forbedres og ikke ha en diettplan.  

For oss spiller dette ingen rolle egentlig (foruten at vi ble snytt for det vi ville ha), men er urovekkende om dette er hva andre også møter på en slik kontroll. Litt sunn fornuft ville gjort dette mye enklere som a) dette betyr BIA måling, b) hva ønsker du med dette og c) dette er hva vi kan gjøre for å hjelpe deg.

Skjerpings varsko til alle treningssentre!  

Og plutselig. Bare sånn der, ble vi gårdseiere!

Det er en mening med alt, folkens. Det må det nesten være. Gården som jeg har pratet om ble vår i går kveld!

Jeg kan ikke med ord utrykke hvor glad jeg er. Bare sånn plutselig går drømmen i oppfyllelse og vi skal flytte om bare noen måneder.

 

Jeg kan ikke annet enn å smile i dag, for dette betyr og handler om så mye mer, ikke minst at vi endelig skal få flytte til en plass som er vår helt egen og dermed ta steget til helt ny epoke av livet!

Ønsker dere alle en nydelig dag! 

Er gården innen rekkevidde? Budgivningen har startet

Vi har vært frem og tilbake i flere måneder med å finne en hestegård evt en potensiell hestegård. Daglig research på meglerhusenes hjemmesider samt annonse i den lokale avisen. Responsen har vært kjempegod, men fortsatt inget hus.

Det er ett dilemma å være huskjøpere og generelt positive mennesker, hvorfor? En ser potensiale i alt og alle. Skrekk og gru sier andre, heldigvis har vi også kritisk sans, og en god natts søvn bruker hjelpe på, og dermed ingen gård. Saken er at huset enten er kjempefint, men er lite hestevennlig ellers så er området hestevennlig, men for mye renovering på huset og stallet (fjøsen) eller det ligger på en plass som vi ikke vil bo.  Det er jo dette med å ikke kunne få i pose og sekk, men noen kriterier skal være på plass likevel.

-          Liten hestegård el potensiale til å bli som inkluderer noe beitemark.

-          Ikke ett klassisk renoveringsobjekt (noe renovering blir det alltid)

-          Beliggenhet

1.       helst nærme til havet el sjø, skog og by

2.       nærme til familie og venner

3.       bra miljø for barn og gode idrettsmuligheter  

-          Pris , hva får vi for pengene og den klassiske ”what if” analysen

-          Helst vil man få den gode følelsen ved visningen. Følelsen om at akkurat denne plassen er helt rett for oss.

Realistisk?

Vi var på denne helt perfekte plassen i vår (etter en telefon fra en gammel koselig dame som nå var urolig for mannens helse og at de nå begynner å bli gammel for å vedlikeholde gården) og fikk komme på en helt privat visning. Det er en klassisk svensk herregård. Helt fantastisk med sine to hus, låve, snikkarbo, jord(vin)kjeller og usedvanlig vellstelt. Det ligger med utsikt mot havet og nærhet til skogen ca 1km fra en liten by som har alt man trenger, og er heller ikke langt til Örnsköldsvik sentrum. Helt perfekt!

Etter mye om og men havnet gården nå ute gjennom megler med altfor høy pris med tanke på marked og den renoveringen som må gjøres på gården. 

Budgivningen har startet og jeg har hjertet i halsen. Det bare dunker av nervøs spenning. Tror umulig denne typen spenning er bra kroppen, men er utrolig artig på samme tid. Vi er liksom så nære men likevel langt fra, om dere forstår hva jeg mener!? Reglene i Sverige er også litt mer vennlig ovenfor selger og hvem som helst kan hoppe inn i budgivningen intil en kontrakt er signert. 

Tenk, vi kanskje er gårdseiere når kommende helg er over, helt uforståelig og nesten litt tåredryppende å tenke på. Nå er det bare å krysse fingre for at det går veien!  

Tranebærcookies med hvit sjokolade

Kjempegode og enkel å lage!

135 gram bakemargarin

 

80 g strøsukker

 

80 g brun bakefarin

1 egg

½ ts vaniljeessens

190 g hvetemel

½ ts salt

¼ dels kanel

½ ts natron

100 g tørkede tranebær

60 g hvit sjokolade 

1. Forvarm ovn på 170 grader og bre to stekebrett med bakepapir.
2. Vips begge typer sukker. Tilsett smeltet smør, egg og vaniljeessens. Bland godt.
3. Sikt sammen mel, salt, kanel og natron og bland for hånd til en deig.  Rør deretter inn tranebær og hvit sjokolade.
4. Bryt biter av deigen (ca str med 1-2 spiseskjeer) rull til boller og legg på stekebrettet. Press sammen til en liten kjeks. Husk å ha litt mellomrom siden de utvider seg.
5. Stek dem i ca 15-20 minutter. La dem hvile på stekebrettet i 10 min før du har dem over på en rist. 

Håper det smaker!

Yummy (når det er lov å unne seg det lille ekstra) kake!

Jeg er  ganske visst og bevisst på sunne alternativer. Tror jeg. Har skapet fullt av mandelmel, kokossmør, olje, frø, mandler, honning, økologisk, ja, you name it, og her er det mye godt å dele. Likevel finnes det visse godsaker med ingredienser som bare ikke lar seg erstatte, og som er så godt! Jeg sier, i visse tilfeller, er det lov å unne seg det også.  

I mitt tilfelle var det følgende. Mine beste jenter som jeg savner utrolig mye ”hjemme”  hadde jentefest i går. Hadde det ikke vært for, mye, inkludert lang reise og lillemann, hadde jeg selvfølgelig deltatt på denne store begivenhet, men nå gikk ikke det.  Alle kjenner fenomenet ”trøsteis” i mitt tilfelle ble det (svært hyggelig) ”trøstemiddag” med god vin og stor ”usunn” saftig godbit til dessert. Riktig suksess ble den også, og deler derfor med meg: 

Greshoppakake

Bunn:

250 g sjokoladecookies

175 g smeltet smør

 

Fyllet:

180 gram store hvite marshmallows

1.8 dl helmelk

¼ ts peppermynteessens

Litt grønn konditorfarge

7dl kremfløte

Høvlet sjokolade til pynt  

Paiform eller terteform med løs bunn  (23 cm)  

1. Kjør cookies fint i en mixer, og ha det over i en bolle. Tilsett smeltet smør og bland godt.

2. Ha blandingen over i formen. Ha det 5 min i kjøleskap og dytt deretter bunnen ned og opp langs kantene. La stå i kjøleskap 30 minutter.

3. Smelt marshmallows i en kjele med melk over svak varme. Ta kjelen av varmen. Tilsett peppermynteessensen og konditorfarge. Rør det inn i blandingen og sett til side 15 minutter.

4. Pisk fløte luftig og bland i marshmallows blandingen. Hell fyller over i den avkjølte kjeksbunnen og la sette seg i kjøleskap ca 2 timer.

5. Resten av fløten piskes og påføres kaken før servering. Pynt gjerne med litt sjokoladebiter.

Enjoy! 

 

Test av hest

Det er mye å tenke på når en skal kjøpe hest, men viktigst av alt spør dere meg, 1) det må stemme med hesten, 2) være en kjemi der,  og 3) en må vite hvilken type hest en vil ha (hvor mye jobb vil man leggge i det).  

Jeg har det egentlig ikke travelt, og vet allerede at det skal være en Lyngshest (også) på sikt, og siden det begynner bli noen år siden jeg holdt på, er kanskje litt trening og stallhjelp på travbanen den beste start. Vinn vinn liksom. Likevel er jeg utrolig svak for disse varmblodshestene, og når man omgås og jobber med hestefolk, er det jo lett å get carried away, eller hur? 

Ja, iaf har jeg testet en hest denne uken, går under navnet Kalle, 6 år varmblodsvallak og topptrent dvs, kjørte løp forrige uke. Bra kondis, fart og ett litt vel ivrig humør kan en vel si. 

Hadde min andre treningstur  med Kalle i går, startet litt rolig for å sjekke dagsformen. Den er kjempebra. Har ikke annet på enn vanlig trinsebitt. Øker på og han kommer etterhvert opp i usedvanlig høy fart ifg hans eier, så gøy! Det var egentlig det siste pust av kontroll jeg hadde, før hesten legger i vei, bare øker, øker og øker, mot ett kryss og bråvender. Og der. Der ligger jeg igjen og ruller på bakken. Tilbake til hesten og opp på nytt.

 

 

Merker at jeg kanskje ikke er så ”tøff” lengre eller som jeg kanskje var før jeg fikk Philip, noe har iaf endret seg, for tidligere ville dette vært en liten trøkk. Syns denne var ganske stor, for ikke å snakke om en blå venstreside. Mange mener nok (spesielt en som alltid urolig mamma) også at dette er grunn til å legge hesten på hylla, men klarer liksom ikke det heller. Tror hesten kan ha rett bra potensiale, bare med riktig trening og ett lite miljøskifte. Han er god som gull, bare veldig ivrig, noe som ikke er merkelig siden konkurranse og intervalltrening er det eneste han kjenner til. Må nesten ta en liten runde i tankeboksen over helgen.  

Ill keep you posted.  

Welcome to Sweden - første fire uker i nytt land

HÖGAKUSTEN/ÖRNSKÔLDSVIK

 

Må nesten bare hoppe rett i det.  Reisen gikk fint 10 timer med bil fra Oslo (med barn). Ikke så farlig det? Vi er iaf fremme og her skal vi bo.I Örnsköldsvik, Ö-vik sier the locals eller Ångermanland. Helt nydelig er det, med sitt elegante landskap, skärgården og spesielle natur. Nå kunne man kanskje tro at vi flyttet direkte inn på en ferdig hestegård og at odlingen var i full gang, men neida, så fort går det ikke og paradoksalt nok bor vi nå mer sentralt enn noen gang tidligere, midt i handlegata og nyter en fantastisk utsikt over blandt annet H&M og Vero Moda.  Smooth og bra overgang mener noen, og mulig det er rett.

 

                                                           

Tar litt tid å lande på en ny plass og komme i orden, men syns det går ganske bra faktisk. Jeg er iaf i full gang med trening, ”sosialisering”, bryllupsplanlegging og har faktisk begynt å jobbe litt på travbanen her oppe. Philip ser ut til å kose seg og tror han er fornøyd og glad bare han får henge med på alle aktiviteter.

Vi jobber nå aktivt med å finne en gård og vært på noen visninger. Denne uken har jeg faktisk også testet en hest for mulig kjøp. Kanskje går det litt fort frem nå med vann over hodet?

Time will show!